Årets kaktus!

Jeg kan jo tenke at det ikke er noe å bry seg med, spiller ingen rolle. Men det gjør det! Derfor årets kaktus, inspirert av det forlengst inngåtte ukebladet NÅ som i sin tid hadde Ukens kaktus. Det har jeg ikke tenkt å begi meg inn på, får håpe det holder med denne ene!

Dette handler ikke om ost en gang. Og godt er det.

Økt bevissthet rundt lokalat

Men det handler om håndverksmat, det handler om lokalmat, den kanskje hurtigst voksende trenden og en bevistgjøring hos forbrukerne som synes å være helt fenomenal. Det er vel lenge siden at det har vært slik fokus på lokalmat. Til og med dagligvarekjedene har begynt å forstå dette.

Outsourcing

Midt opp i alt dette er det altså at en lokal slakter, kjent for sine gode produkter gjennom noen generasjoner tydeligvis er blitt for mett (les: populær).

Så populær er han blitt at han ikke finner det nødvendig å produsere sine egne produkter lenger. Han outsourcer rett og slett. Ja, resepten er vissnok den samme, men håndverket og opprinnelsesstedet er et annet.

Det blir det samme som i vår verden, osteverden altså, at for ekesempel Tingvollost som er blitt veldig populær etter hvert, fant ut at nå var tiden inne for å hvile på sine laurbær, outsource ystingen til Polen, Tine eller at annet gardsysteri et sted, kose seg med gårdsbutikken og ellers selge Tingvollost som sin egen. Ja tenk det.

Det er nenlig det slakter Brudevoll i Ulsteinvik ettersom røynde folk seierhar gjort. Jeg har nemlig feiret jul på Sunnmøre og fått førstehånds informasjon. Folk har gjennom tidene reist både herifra og derifra for å handle lokal Brudevollmorr.

Tuller ikke med morrpølsa

For det er morr’en det handler om. Og for oss Sunnmøringer, og sikkert noen andre vestlendinger også, tuller man ikke med den. Min bror sier at det er to ting som alltid er på hytta: vin og morr.

Jeg har hørt om folk som har kommet til butikken og snudd ut igjen da de fikk ryktet bekreftet.

Opprinnelse, håndverk, kunnskap og historie

Jeg er veldig opptatt av Charcuterie, det er veldig god spise, ikke minst sammen med noen gode fjelloster og et godt glass vin. Jeg er også opptatt av opprinnelsen, kunnskapen og historien bak. Når jeg hører slikt som dette med Brudevollmorren blir jeg veldig oppgitt. Så inderlig på kollisjonskurs med mattidsånden. Og så litt arrogant overfor forbrukerne synes jeg. Ikke alle, noen bryr seg ikke. Jeg bryr meg om slikt. Derfor denne bloggens forhåpentligvis første og siste kaktus.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.