Alle oster unike?

Tweet

Ble inspirert av en tweet som poppet opp i går. Ostefakta. Og i Norge: Brun, gul og Jarlsberg. #Landbrukskommunisme. Videre en plakat som sier at Storbritannia har 700 «varieties», Sveits 450, Frankrike 400 og Italia 350. Mens Norge underforstått har tre, som i realiteten er bare en. Brunost er per definisjon ingen ost og Jarsberg er jo slik sett en gulost. Ganske stusselig med andre ord. Men slik er det heldigvis ikke! Og bare for å ta et eksempel, hvis Norge bare har gulost så er ikke det langt unna sannheten for Sveits heller.

Nå deltok ikke jeg i denne diskusjonen, ut over å bemerke at av de 1900 variantene er nok slett ikke alle unike i ordets rette forstand. Grunnen til den kommentaren var at det ble påstått at alle norske oster, og da mener jeg gårdsoster og industrioster tillike, var kopier at de kontinentale originalene. Amen!

Norske uroster

Gamalost, pultost og skyr er norske uroster. At sistnevnte dro til Island med vikingene og ble glemt i en 1000 års tid her hjemme er en annen sak. Vel, ikke helt glemt; jeg spiste skyr i min barndom.

Blå Vägen
Blå Vägen

Ostefamilier

Nå deles oster inn i stort sett åtte ostefamilier. Noen sier seks eller syv, men det er ikke så viktig i denne sammenhengen. Innenfor en familie kan det da være mye likskap, naturlig det.

Kopier?

Synes det er for enkelt å si at alle norske oster er kopier. Det at en ost er en blåmuggost gjør den ikke til en kopi av verken Roquefort, Stilton eller Gorgonzola. En hver ost vil ha sin egen identitet avhengig av hvem som har ystet den og hvor den er ystet. Hva slags melk den er ystet av, beiteforhold og så videre. Og kumelk er ikke bare kumelk. I sin ytterste konsekvens betyr det at Rema sin gulost er forskjellig fra Coop sin gulost med mindre de er produsert samme sted med samme resept. Men vi oppfatter dem nok uansett som like (og smakløse).SONY DSC

Rikt utvalg norske oster

Og for å ha slått fast det de fleste lesere av denne bloggen allerede vet (kan jo hende det er en slenger innom); vi har et rikt utvalg av ost i dette landet, gårdsproduserte oster. De fleste av dem må du nok lete litt etter, men det er del av sjarmen. Kan ikke vente at en gårdsprodusert ost har full distribusjon i dagligvarehandelen. Det har med volum å gjøre. Og hvis dagligvarebutikken oppleves som å ha hyllene fulle av unike utenlandske oster, så er det bare tull. De er industriproduserte kopier de fleste av dem. 90% av all «Brie» som selges i Norge har ikke vært i nærheten av Île de France en gang (hvor Brie skal komme fra). Når det er sagt så er det plass til mange flere norske gårdsoster.

Copy cats?

Så har de nok reist rundt i Europa i gamle dager også. Chèvre sies det at var maurerne som innførte til Frankrike. Så har den spredd seg. Historien om Camembert er velkjent. De fleste oster fra Auvergne, i hvert fall blåmuggostene, antas å være inspirert av britiske oster som ble tatt med på tur. Parmigiano Regiano vil enhver sveitser hevde er en kopi av Sbrinz. Gorgonzola er en blå versjon av Stracchino og Jarlsberg er vel inspirert av Emmentaler? Det var jødiske bønder på grensen mellom Spania og Portugal som fant frem til å bruke vegetabilsk løpe fra tistel, det er det mange som har kopiert. Og slik kan vi nok holde på. Så å hevde at all norsk ost er kopi og all utenlandsk er autentisk; det holder ikke.

Pin It

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.