Som du kanskje nå er i ferd med å oppdage så er jeg på full fart inn i et område som er meg kjært, nemlig franske oster. Det begynte ganske mykt med Munkeby som selvsagt er norsk, men både ostemakerne og tankegangen og sikker resepten også er fransk. Definitvt en fransk ost i Norge. Og ikke en sveitserostkopi eller norsk camembert og det finnes jo.
Men altså i dag handler det om Munster, en kjær ost fra Alsace. Kumelksost. Upasteurisert, i hvert fall når den er av fermiertypen. Vet ikke når jeg første gang kom over den, men det var i hvert fall i Alsace en gang, og den ble servert med kumin. I alsace vil den alttid bli servert med kumin og de vil kalle deg en amatør om du spiser den bar. Men det er din ost, så du gjør hva du vil med den. Siden det har den da hengt ved meg, og av og til får jeg tak i fermiereksemplar. I «gamle» dager var det vanligvis i Frankrike, men nå får jeg også det her i Oslo, hos min faste osteleverandør Fromagerie på Majorstuen.
Munster er en rødkittost og betraktet som en av osteverdnens stinkeoster. Legg den i kjøleskapet, ta deg en tur og du lurer på hva som har skjedd i huset når du kommer hjem. Slik er det. Men selv om den lukter litt så er smaken helt fantastisk. Dette er mykost med en rød-gul myk skorpe som jeg normalt spiser. Av og til, dersom osten har vært lagret litt kan skorpen få en litt klebrig overflate og det kan føles som jeg tygger sand. Litt ubehagelig det, så da skjærer jeg bort skorpen og konsentrerer meg om det som virkelig teller.
La ikke dette skremme deg fra å prøve denne osten, det er vel verdt det.
Drikke til: Gewürztraminer eller ingenting for meg.
Velbekomme!