986 fra Grim og Gryt Økobryggeri

986 fra Grim og Gryt

Nå skal jeg gjøre noe som jeg aldri hadde trodd jeg skulle komme til å gjøre, nemlig skrive om øl. Rett nok i en viss kombinasjon med ost. Jeg er ingen avansert ølmann, så det er kanskje litt urettferdig. Men som Hjørungavågar så måtte jeg bare ha 986 fra Grim og Gryt Økobryggeri. Sterk raud øl.

Olav Tryggvasons saga

986 henviser til slaget ved Hjørungavåg, da ladejarlar og leidangen slo Jomsvikingane. Nordmennene fikk nok hjelp av en skikkelig haggelskur. Bue Digre hoppet over bord med en kiste fylt med gull og annet stas under hver arm; og siden har mange lett, men ingen funnet dem.

Kanskje ikke så allment kjent slaget ved Hjørungavaåg; men det var det første vikingslaget der Norge var truet av utenlandsk makt. Alle andre slag var interne stridigheter, en småkonge mot en annen. Ting kunne vært annerledes om Jomsvikingene hadde vunnet det slaget. Tenk på det! Men, nok om historien!

Bryggeri på Hareid? Særlig!

Det må jeg innrømme; jeg hadde aldri trodd det skulle bli noe slikt som et bryggeri på Hareid. Men slik er det blitt, uten at Vikebladet, så vidt jeg vet, er blitt fylt med forargede leserinlegg om samfunnets forfall. Verden går tydeligvis framover. Godt er det.

986 fra Grim og Gryt
986 fra Grim og Gryt Økobryggeri

Fulloktan-øl

Førsteinntrykket var litt overveldende. Jeg er en enkel ølsjel, så når jeg heller opp rødt, tjukt øl i glasset og lukter på det og kjenner et vell av forskjellige dufter, ja da blir jeg litt overveldet. Og tenker at dette er et altfor komplisert øl for meg. Sterkt er det også.

Mye mat i god drikke

Dette er et øl som til fulle passer inn i uttrykket at det er mye mat i god drikke. Det har en fylde jeg aldri har opplevd før. Skummet står nesten av seg selv og legger igjen fine lag nedover glasset. (God glassvask her i huset med andre ord.)

Jeg tenkte at dette greier jeg aldri drikke, til det er det for mettende, for mye humle; bitterhet, og mørk malt som gir en slags karamellisert brent smak. Her må jeg skynde meg å tilføye at mine smaksopplevelser og assosiasjoner selvsagt kan være veldig forskjellig fra dine.

To markante personligheter

Det blir for heftig å drikke alene, da må jeg ha lettere og enklere øl. Det naturlige for meg er da å prøve med litt ost. Litt magert i huset akkurat nå, men en fin Munster hadde jeg liggende. Selv om jeg opptil flere steder på bloggen har skrevet at til Munster drikker jeg Gewurztraminer eller ingenting, så må jeg innrømme at Munster og 986 fra Grim og Gryt passet rimelig godt sammen. En myk eller halvfast rødkittost kan ikke sies å være beskjeden verken når det gjelder duft eller smak, så slik sett er det to markante personligheter som møtes. Og de finner tonen.

986 fra Grim og Gryt og blåmuggost

Grim og Gryt anbefaler selv blåmuggost, jeg hadde en overordentlig moden Stilton. Den var kanskje litt over kanten. Veldig søt og innsmigrende til å begynne med. Smelter på tungen, men biter skikkelig i fra seg bakover i munnen. Ølet greier å nøytralisere akkurat den opplevelsen slik at det blir harmonisk. Men osten tar litt igjen etterpå fordi den sitter lenger i munnen enn ølet. Overraskende bra kombinasjon selv om osten var veldig kraftig. Den neste flasken skal jeg ta sammen med en ferskere blåmuggost, og ikke en som hadde best før 05/15.

Sistemann ut var Hogganvikosten, naturell, halvfast upasteurisert kumelksost som nok vart litt for sart opp mot ølet. Da sto nok varianten med peppermiks seg bedre.

Jeg har en flaske til, så jeg skal få testet ut mot litt andre oster – juleoster.

Pin It

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.