I vår familie heter det Amerika. Vi har tatt tilbake den gamle benevnelsen, fra en rundt hundre og femti år siden da mange nordmenn og europeere generelt utvandret til det forjettede landet der vestavinden bor og honningblomster gror (Børretzen). Det har med at da vi skulle flytte dit og barna var små, så var det lettere å forholde seg til Amerika samt at det gir inntrykk av å være stort. Og det er det. Alt er stort. Men av og til lite fantasifullt.
Innvandret
Dette landet er i dag befolket for det meste av innvandrere. Urbefolkningen er i mindretall og for en stor del stuet bort. Dessverre. Disse innvandrerne hadde naturlig nok et behov for å gjøre det litt hjemlig rundt seg, og ga stedene de slo seg ned samme navn som der de kom fra. Det var langt unna og liten sjanse for at denne dobbeltheten skulle skape noen problemer. Da. Og det gjør den vel slik sett ikke i dag heller selv om vi med internett, bedre råd og støre mobilitet er mye nærmere. Men verken Manchester eller Oslo er unike navn på byer du finner ett sted i verden. Så er det steder hvor de har har hatt vett nok til å sette New foran. Noe bare det.
USA, verdens største osteprodusent
Amerikansk ost er således heller ikke unik. Det er europeerne som har tatt med seg tradisjonen, kunnskapen og navnene. Og i en tid der kommunikasjonen var dårlig og handelen lokal, spilte det kanskje ikke så stor rolle for bøndene i Nord-Italia eller England at noen hadde tatt med kunnskapen og ystet ost som de kalte Gorgonzola eller Cheddar.
I dag er dette annerledes. Verden er «mindre» og handelen er internasjonal. Selv om amerikanerne argumenterer med at dette er blitt generiske navn (drit nå i AOD/PDO/AOC eller hva det måtte være) som fritt kan brukes, så er det ikke amerikanerne som har gjort verken Gorgonzola, Cheddar eller Feta (og mange andre) kjent. Men det er formålstjenlig å surfe på den bølgen. Skulle blitt liv i leiren om europeiske meierier kalte sin cream cheese Philadelphia, selv om det er blitt et generisk navn for nettopp dette produktet. Det er ingen her i familien, store eller små, som skriver cream cheese på handlelappen. Philadelphia, kanskje forkortet til Philly.
I prinsippet er det samme sak, selv om Philadelphia er et varemerke eid av ett selskap og Gorgonzola er en ost fra et definert område med definerte råvarer og fremgangsmåte. Og hvordan ville amerikanerne reagert om vi i Europa begynte å å kalle en halvfast kumelksost for Jack?
Høring i Kongressen
Utgangspunktet for amerikanernes forargelse er en høring i Kongressen der amerikansk eksport av ost til Sør-Korea og en del andre land i en viss grad hindres fordi EU har lagt inn krav i sin avtale med disse landene om at det ikke skal importers ost med identiske navn til beskyttede europeiske oster. Altså; de forplikter seg til ikke å importere amerikansk ost som (feilaktig) kalles Gorgonzola, Feta osv.
Amerikanerne kan jo argumentere herifra og til helvete og tilbake, men amerikansk blåmuggost som heter Gorgonzola er og blir gode eller dårlige kopier som bruker originalnavnet. Og grunnen til at de tar kampen er at de spiller på de europeiske ostenes renommé. De spiller på forvekslingsfaren. Får solgt en del ekstra på det. Selvsagt; jeg forventer at Gorgonzola er italiensk, ikke amerikansk. Så lenge det finnes kopier, vil en del ta feil. Når du ikke er etablert med eget renommé så er det en måte å overleve på.
Makta rår?
Innimellom, ganske ofte, tror amerikanerne de kan gjøre som de vil. Samme med Champagne. Den kampen har de vel tapt, men mon tro hvorfor de i utgangspunktet valgte Champagne og ikke Cava?
Her da?
Nå har vi vel ikke alltid holdt vår sti ren her på vår side av havet heller; bare nevner Feta. Det er for det meste ryddet opp i, bare for det meste, og det satt langt inne for noen. Spesielt skuffende synes jeg det er at noen norske gårdsysterier tyr til denne type navn i stedet for å bygge opp sin egen identitet. De det gjelder tenker kanskje at jeg skal bare selge osten i nærmiljøet, så det er ikke så farlig?