Spesielt interessert? – Bleu de Termignon

Ja definitivt, osten dersom du er spesielt interessert – Bleu de Termignon. Slik er det. Det er ikke noe negativt ment i det hele tatt. Men dette er ikke for massene. Til det er det for mye smak, for skarp smak. Blir for mye for sarte smaksløker som kanskje synes smak er overvurdert i utgangspunktet. Men det er kanskje viktig å ha noe godt i glasset for å runde det av med for noen og en hver.

Uansett er ikke dette en ost det ystes nok av til eventuelt å skulle ha tilfredsstilt massene, så det er like greit.

Utganspunktet

Dette er altså en fransk ost, fra Savoie. Fra Termignonfjellene eller landsbyen Termignon om du vil. For skientusiastene er det kanskje Val Thorens som er nærmest. En liten avstikkker fra A43, så står du på torget i Termignon. Dette er en gammel ost som holdt på å bli glemt. Men bøndene oppe i fjellene der fikk hjelp. Så nå er det fire gårdbruk som melker og yster. Noen hundre 7 til 10 kilos ostehjul hvert år. På ca 2000 meters høyde. Fra juni til september. Så modnes den en tid slik at den er på markedet fra rundt årsskiftet og til frem på våren. Nå altså.

Andre navn

Osten har også opp gjennom tidene være kjent under andre navn; så som det mer generiske Mauriennais, Persillé du Mont-Cenis eller Bleu de Bessans. Men idag er det Bleu de Termignon som gjelder.

Ulik alle andre blåmuggoster

Ulik alle andre blåmuggoster er selvsagt dristig å påstå, og noe jeg slett ikke har dekning for. Men den fremstilles ikke på samme måte som i hvert fall de fleste andre blåmuggoster, i den forstand at blåmuggen tilsettes, men finnes naturlig i foret kyrne spiser samt i luften der den modnes den første tiden. Kyrne er for øvrig Tarentaise, eller Tarine og Abondance. Så vet du det også. Upasteurisert er vel nesten unødvendig på nevne. Blåmuggen er mest Penicillium Glaucum. Men siden det finnes naturlig i både luft og fauna er det rimelig å anta at det kan være en blanding av litt flere typer Penicillium, uten at akkurat det er så ekstremt viktig.

Smak og slikt

La det være sagt; dersom det lengste du har strakt det til når det gjelder franske oster er Brie de Paris eller noe slikt, som rett nok har moderat både smak og duft av sopp, skulle for øvrig bare mangle siden den gror på osten, så er ikke Bleu de Termignon det neste du skal prøve. Du kommer ikke til å dø av det, men smaksløkene dine blir utsatt for et brutalt overfall. Blir litt som å bestige Mount Everest. De færreste går bare rett opp. Aklimatisering må nok til her.

Refleksjonsost

Det sagt, her er det mye og skarp smak. Sitter lenge i munnen, så du trenger ikke de helt store mengdene for å si det slik. Skarp i den forstand at enkelte vil hevde at den svir i munnen. Men du kjenner godt at du lever da. Du kan ikke spise denne uten å tenke over hva du gjør. Dette er ikke likegyldighetens ost.

Skal du først sitte på en fjelltopp og reflektere over livet med litt ost, landbrød og en flaske Grappa, så er dette osten. I forhold til Grappaen så husk at du nok skal ned igjen.

Konsistens er kanskje ikke så viktig, men den smuldrer litt. Når du får den i munnen så er nok ikke der du har fokuset; men den er kremete og veldig kornet. For the records!

Å drikke til

Pinot Gris SGN, edelsøt vin fra Alsace altså, eller en god Grappa om du ikke er redd for at det blir for røft det hele.

Akkurat nå tilgjengelig i hvert fall hos Gutta på Haugen.