Gjensyn med Håøya

I skrivende stund er de i full gang med kveldsystingen på Håøya naturverksted. De melker klokken syv om morgenen og klokken syv om kvelden. Etter hver melking ystes det ost. Om dagen bakes det mysebrød, serveres kaffe og selges både brød og ost til dem som kommer på besøk. Sånne som oss sist søndag.

Slik er livet på Håøya. Nei, det er nok mye mer. Det er et langt tøffere liv å drive geitehold og ysteri uten strøm enn det de hadde forestilt seg. Ikke kan de bare skru opp kranen og tappe vann heller. Og det er mye vasking forbundet med ysting, så vann er en dyrebar ressurs.

Ut på tur

Det var vår datters forslag. For da vi var der på dugnad så var ikke geitene kommet ennå. Og hun ville så gjerne hilse på. De var imidlertid på lang tur da vi var der, men det gikk noen killinger i en innhengning, og de var nok mye morsommere for både far og datter. Stikk fram hånden og de sutter på den som bare det. Biter ikke. Det ga i hvert fall meg hyggelige minner tilbake til barndommen og nyfødte kalver på mine besteforeldres sunnmørske småbruk. Fram i Li, Øvrelid i korrekt form. Der tilbrakte jeg hele sommeren i mange år. Bar staur og streng og satte opp heser, hesjet og kjørte høy og hoppet i høyet. Tråkket silo også. Satte på grimer og leidde kyrne inn fra beite. Lærte å slå med ljå og langorv. Slipe. Og ikke minst dra slipesteinen.

Det var god mat; frokost, middag klokken 12 og nonsmat klokken fire om ettermiddagen. Smøret kinnet min mormor selv, og jeg husker det var godt, men vi kunne oppleve at det var saltklumper i det. Jeg har aldri vært så salthungrig, så det syntes jeg var ubehagelig.

He, he; smalefjøset

I fjøset var et langt og smalt rom hvor sauene var, det ble kalt smalfjøset, noe jeg fant helt naturlig. Det var jo smalt. Jeg var ganske voksen før det slo meg at navnet ikke hadde noe med størrelsen eller formen på fjøset og gjøre. Det var smalefjøset, altså sauefjøset. Tenk å gå gjennom halve livet før den brikken ramlet på plass. 🙂

Vel det er lenge siden, men vi hadde både strøm og vann. I kjelleren en melkebrønn med rennende kaldt vann hvor melkespannene sto til de ble hentet og kjørt til meieriet. Sist søndag var vi altså på Håøya og der hadde de ingenting av dette.

Ekstrem forvandling

Stor forskjell fra sist. Det var ryddet masse trær. De trenger mye ved til monsterovnen hvor de baker sine mysebrød. Geitene hadde beitet ned det meste som var kortvokst. Det var lysere. Myggen var borte. Ysteriet var selvsagt på plass, med sementgulvet hvor jeg lå på alle fire og skrubbet og skrapte for å få bort smuss og gamle lakkrester. Fikk bort mye lakk jeg, mye hud på albuene også.

Ostesmaking

Vi hadde en uhøytidelig ostesmaking og det var stor forskjell fra sist. Saltnivået var på plass og ost med en helt annen fylde. Det kan være ystingen, det kan være fôret og det kan være melken. Eller litt av alt. Men godt er det. Dette er håndverk og limited edition. Sikre deg en smak før sesongen er over.

Kashmirgeiter

Geitene er Kashmirgeiter. De har aldri blitt melket før i år, så det var nok litt uvant det. Så uvant for noen at de nektet. Andre melker en liter, andre to desiliter. Det som er det fine med kashmirgeiter er at osteutbyttet er veldig bra, over 20% ligger de på. Det er mer enn dobbelt av hva som er normalt for kumelk og annen geitemelk. Da kan det tåles at enkelte geiter er litt påholdne med melkevolumet.

Litt rennende under skorpen noen, og det synes jeg er umåtelig sjarmerende. Slik var det med Knuden også. Vi smakte fire forskjellige med forskjellig modningsgrad. Generelt synes jeg ferske til moderat modne geitoster, da snakker vi om Chèvre-typer, er de beste. Har smakt Chèvre som var modnet ett år. En underlig opplevelse. Kjøpte to stykker på et marked i Chablis; kuriositet selvsagt. Done that! Best dyppet i kaffe slik som de lokale gjør med Brie Noir.

Med et par nystekte brød, oster og ikke minst kashmirkarameller tuslet vi oss tilbake i retning båten, til Drøbak. Ble slik denne gangen, så slapp vi å dra av gårde så innmari tidlig. Vi er ikke slik skrudd sammen denne familien.

Håøya naturverksted trenger frivillige for en ukes opphold eller to. Regner med de holder kost og losji, og så er de veldig hyggelige folk da, både Lise, Helge og Yngve. Ikke noe å være redd for det. Men noe latmannsliv blir det ikke.

Og vil du bare på besøk og ikke har eget fartøy så er det rute 602 som går til Håøya (øst), enten du vil dra fra Drøbak eller Oslo. Fra kaia er det skiltet. God tur.