Det er ikke så mye stæsj på hytta. Ikke at vi lider noen nød, for det gjør vi slett ikke. I dag var vi litt katolske. Stekt torsk, poteter, smør og nykål dampet i vann og smør. Salt og pepper. Det var ikke tilsiktet det med det katolske, men lærte altså i dag at katolikker spiser fisk på langfredag.
Det var nå det. Mitt anliggende var mer å snike inn litt fisk mellom alt kjøttet. Slik sett passet det bra.
Slike hviletanker har jeg ikke når det gjelder ost. Ost passer alltid. Litt ost hver dag gir dessuten masse kalsium har jeg hørt. Sideeffekt! Mitt osteanliggende er rent hedonistisk. Smak og nytelse.
Derfor trenger jeg ikke så mye til osten. Den spiller hovedrollen. Av og til blir det litt mer schwung over sakene hvis det er litt mer å spille på. Og av og til trenger ikke det være mer enn en litt fast pære!
Brillat-Savarin og en pære er lite annet enn ren nytelse. Det er selvsagt ikke helt riktig, for denne tilstanden av lite annet enn nytelse kan lett føre deg inn i en filosoferende og meditativ tilstand. Da er livet godt.
Nå har med noen oster, inklusive familiens nye yndling Tomme du Berger. Men i dag Brillat-Savarin, en pære og en vakker solnedgang.
Fortsatt god påske!